Bergen Diakonissehjems sykehus

Bergen Diakonissehjems sykehus og søsterhjem ligger på Haraldsplass, like inn under Ulriken. Bygningen er tegnet av Per Grieg og sto klar til innflytting i 1940.

---

Alléen i forgrunnen stammer fra den gamle lystgården "Haraldsplass" som opprinnelig lå på denne tomten. Et av premissene for utbyggingen var at alléen og gårdsanlegget skulle bevares.

Diakonissehjemmets sykehus og søsterhjem er et godt eksempel på funksjonalisme tilpasset lokale forhold.




Anlegget er bygd i pusset tegl og delt i tre bygningsvolum som er knyttet sammen till en enhet.


Selve sykehuset har fått en streng utforming med flatt tak og svært nøktern vindusomramming.
Søsterhjemmet på motsatt side skiller seg ut med halvt valmtak, dekket av rød teglstein. I tillegg har Grieg tukket vinuduene litt inn fra vegglivet og på den måten gjort plass til en livligere vindusomramming.

  I midten ligger et "kommunikasjonsfløy" som inneholder trappeganger og heiser. Denne bygningsdelen er høyere enn de øvrige, deler anlegget og formidler overgangen mellom to gesimshøyder på en visuelt behagelig måte.



Midtbygningen karakteriseres av et vertikalt vindusfelt som understreker høyden. Dette samspillet mellom vertikale og horisontale felt er et formgrep som en kan kjenne igjen i Sundts varehus som ble bygd omtrent samtidig.
I enden av søsterhjemmet ligger et lite kapell integrert i bygningen. Det er imidlertid markert med et halvsirketformet utbygg i fasaden.

Fredrik Konow-Lund som hadde en "offentlig mening" om det meste som foregikk på innen arkitektur på Vestlandet hadde også sitt å si om Diakonissehjemmet. I 1946 skrev han ;

" Diakonisseanstaltens sykehus i Ulriksdal er en av de klarest planlagte og i sin arkitektoniske utforming mest soignerte bygninger som er oppført i Bergen i moderne tid. Arkitekten var Per Grieg - en kunstner."

En senere utvidelse av sykehjemmet resulterte i et større bygg på nordsiden av Griegs anlegg. Arkitekten har her stått ovenfor en svært vanskelig oppgave ettersom vedkommende nok har vært nødt til å forholde seg til absolutte krav til arealutnyttelse. Sett i forhold til det opprinnelige anlegget kan en imidlertid ikke si at resultatet er særlig vellykket. Den nye bygningen forskyver tyngdepunktet i anlegget og ødelegger langt på vei samspillet mellom de opprinnelige bygningsdelene.

Når det gjelder interiørene er tilstanden langt bedre selv om mye selvfølgelig er forandret for å etterkomme dagsens krav. Vitale deler av den sentrale kommunikasjonsfløyen, kapellet og det tilhørende forsamlingsrommet er imidlertid så godt som uforandret.

Opprinnelig utforming av gangareal.

Dagligstue i Søsterhjemmet med møblement spesialtegnet av Per Grieg.

Opprinnelig utførselse av operasjonssal. Her er selvfølgelig mye forandret i tråd med den teknologisk

Universitetsbiblioteket

Universitetsbiblioteket i Bergen ble offisielt opprettet i 1948, to år etter at Stortinget vedtok å opprette et universitet i Bergen. Det var imidlertid først i 1961 at biblioteket fikk sin egen bygning, tegnet av Kaare Kvilhaug og Jo Svare.

Biblioteksbygningen er del av et komplett bygningsmiljø med Sjøfartsmuseet og bygningen til Historisk-filosofisk fakultet som næremeste naboer.



Universitetsbibliotekets bygning ble reist ved hjelp av en donasjon fra J.L. Mowinckels rederi. Bygget fikk en gulvflate på vel 6.000 m².



I 2005 ble inngangspartiet og interiøret fullstendig ombygd. Stilen er beholdt, men bygningen er likevel ganske annerledes enn den opprinnelige.

Rådhuset

Konkurransen om nytt rådhus i Bergen ble lyst ut i 1952. De aller fleste forslagene gikk ut på å kombindere et høyhus med lavere bygninger i området rundt. Vinneren ble til slutt osloarkitekten Erling Viksjø, og byggearbeidene kom i gang i 1968.

Valget var kontroversielt, delvis fordi Viksjø ikke var bergenser, men først og fremst fordi bygningens formspråk var for drastisk for mange av byens innbyggere. Den politiske administrasjonen og krefter i næringslivet ønsket imidlertid en bygning med et klart modernistisk preg. Man fryktet at byen ellers kunne virke "gammeldags".

Den høyblokken som står her i dag var kun en del av et større anlegg som Viksjø hadde planlagt. Under planleggingen av det fremtidige rådhuskvartalet ble det i 1964 vedtatt å rive alle bygningene i Marken. Det kom imidlertid inn over 16.000 underskrifter mot oppføring av dette anlegget, og ti år senere ble rivningsvedtaket omgjort av bystyret.

En så stor bygning som Rådhuset er nødvendigvis vanskelig å plassere, men i ettertid er nok de fleste enige om at det var feil å sperre utsikten mot Ulriken fra Valkendorfsgaten og Rådhusgaten (bildet til høyre)

Rådhuset står på Docomomos liste over verneverdige bygg.

Regjeringsbygget
Foto: Mahlum

Bygget har arvet mange trekk fra prosjekter som Viksjø hadde tegnet i Oslo, blandt annet H-blokka i Regjeringskvartalet.

Viksjø tok patent på sandblåst betong med runde småstein (såkalt naturbetong), en teknikk som er benyttet på Bergen rådhus.

• Les mer om naturbetong.

Viksjø utviklet en ny støpeteknikk, naturbetongen, som han mente ga en særpreget uttrykk, samtidig som det åpnet for spennende muligheter for å integrere utsmykning i arkitekturen.

Skisse. Erling Viksjø

Grieghallen

Grieghallen sto ferdig i 1978, og den er tidstypisk, med eksponering av bærende konstruksjoner og byggematerialer.



Konkurransen om å tegne Grieghallen ble lyst ut i 1965. Vinneren ble den 28-årige danske arkitekten Knud Munk. Det hører med til historien at da Knud Munk kom til Bergen for å ta imot premien, ble han overrasket over at nabobygningene var så høye.

Byggingen tok lang tid, blant annet på grunn av manglende finansiering.

Grieghallen har et umiskjennelig særpreg med sine kombinasjoner av lukkede volum av betong, og det transparente volum av glass og stål.



Bygningen introduserte en materialbruk som vakte sterke reaksjoner. Da fagbladet Byggekunst skulle gjøre opp status for Bergens arkitektur i 1984 ble Grieghallen betegnet som "...en rusten dansk boks...".

Et planlagt byggetrinn 2 ble aldri gjennomført. Dette var opprinnelig tenkt som et sirkulært bygg med samme fasadematerialer som resten av bygningen.

I Grieghallens utforming kan en finne referanser til blant andre Mies van der Rohe og Arne Jacobsen. Sistnevnte var en av Munks lærere.



Selve hallen er relativt godt bevart, men bygningene som er satt opp i tilknytning til parkeringsanlegget bryter radikalt med det opprinnelige uttrykket. Tilbyggene var kontroversielle, da de bryter fasaden, som var "fullstendig gjennomført i sin enkelhet" (se byggesaken).




Vis større kart

Grieghallen står på Docomomos liste over verneverdige bygg.

Mer om Grieghallens historie.

Stenersens samling

Bygningen er tegnet av arkitekt Sverre Lied i 1978. Bygningen skulle huse Stenersens Samling av moderne internasjonal kunst, som ble gitt til Bergen by av Rolf Stenersen i 1971. Samlingen på 250 kunstverk ble gitt på betingelse av at disse ble gjort tilgjengelige for publikum. I tillegg inneholder bygningen Bergen Billedgalleris samling, utstillingslokaler og kontorer.



Stenersenbygget er preget av en veksling mellom åpne og lukkede rom. Lied ville skape kontrast mellom den lukkede kuben som huser kunstskattene og de åpne vindusflatene som gir utsyn. Bygningen var opprinnelig prosjektert med en fleksibel veggstruktur som skulle kunne varieres i forhold til skiftende utstillinger. I dag er interiøret erstattet med permanente vegger.

Stenersenmuseet til høyre, ved siden av Bergen Kunsthall.

Åpne arealer innvendig var en forutsetning, og lange betongdragere ble spesialkonstruert for å unngå innvendige skillevegger. Disse dragerne er utkraget på begge sider av bygget og gir det et karakterisk utseende.

Munch-museet i Oslo
Foto: J. P. Fagerback

I arbeidet med Stenersenbygget var Lied opptatt av at dimensjonene måtte harmonere med kunstverkenes størrelse. Han var inspirert av funksjonalistisk museumsarkitektur, spesielt Kunsthaus Zürich og Munch-museet i Oslo.

Lied hadde tidligere arbeidet med et lignende formspråk da han tegnet det Historisk-filosofiske fakultet ved Universitetet i Bergen, i samarbeid med Peter Helland-Hansen.

På slutten av 1990-tallet fikk bygningen et nytt inngangsparti med museumsbutikk og kafe. En rekke forandringer av interiøret har medført at den opprinnelige åpne romopplevelsen er forsvunnet. Det opprinnelige ineriøret er erstattet av hvite lettvegger. I 2003 bestemte en å bruke bygningen til midlertidige utstillinger og flyttet en del av bildene til Lysverket.

Fotograf ukjent.

På denne tomten lå den gamle jernbanestasjonen som var i bruk fra 1883-1913.

Bergen Kunstmuseum.

Realfagbygget

Realfagbygget, tegnet av Harald Ramm Østgaard, ble innviet i 1978. Bygget har et areal på 47.000 kvm og er fullstendig dominerende på denne delen av Nygårdshøyden. Arkitekten har imidlertid forsøkt å tilpasse byggets volum til landskapet, og trukket fasaden vekk fra gateløpet. Fasaden er delt opp i store felt, noe som får bygget til å virke lavere enn det egentlig er.

Realfagbygget med sine 47 000 m² bruksflate er et av landets største enkeltstående bygg. Bygningen ble tegnet av arkitekt Harald Ramm Østgaard, og sto ferdig i 1977.
Arkivet etter Bygningsjefen, Bergen byarkiv.

Slik kunne det endt.
Foto: UiB.

Planleggingen av bygget startet allerede i 1963. Den oprinnelige planen var å rive all eldre bebyggelse i dette området og sette opp en rekke lamellblokker. Ramm Østgaard valgte imidlertid å samle alt i ett bygg, noe som gjorde det mulig å bevare mange av de omkringliggende husene.



Ramm Østgaard skal blant annet ha latt seg inspirere av den japanske arkitekten Kenzo Tange og hans bygninger i Japan på 1950/60-tallet.



Bygningen er på Docomomos liste over verneverdige bygg.

Bergen brannstasjon

Bergens nye brannstasjon ligger sentralt plassert ved veianlegget på Nygårdstangen. I 2000 ble det arrangert en arkitektkonkurranse, som ble vunnet av osloarkitekten Stein Halvorsen AS. Byggingen kom i gang i oktober 2005, og brannvesenet kunne flytte inn i 2007.


Sett fra vest


Sett fra øst

Bygningen er formet som en bue, som ligger vendt med ryggen mot trafikkmaskinen og åpner seg opp mot Store Lungegårdsvann og utsikt mot Ulriken. Bakveggen er tekket med kobber, mens fronten hovedsaklig består av glass og ubehandlet lerketre.


Sett fra Store Lungegårdsvann

- Det lå i kortene at dette skulle være et signalbygg. Vi har formet bygget ut fra linjeføringene i terrenget. Vi vendte ryggen mot trafikken for å beskytte mot støyen der og la fronten mot vannet for å gi brukerne av bygget best mulig utsikt, sa arkitekten til BT.



Brannstasjonen er 150 meter lang og har et bruksareal på 7500 kvadratmeter. Selve bygget kostet 130 millioner kroner.

I ettertid har brannstasjonen fått Helleren videregående skole som nærmeste nabo, et bygg som har vekket stor debatt både på grunn av volumer og fasadeløsninger.

Bygg for Biologiske Basalfag

Bygg for Biologiske Basalfag er tegnet av osloarkitektene Narud, Stokke og Wiig AS. Bygningen ble tatt i bruk høsten 2002, drøyt fire år etter at anleggsarbeidene begynte. Bygningen var det største prosjektet i Bergen på mange år, med et bruksareal på mer enn 30.000 m².

Bygningens hovedvolum er knyttet til et atrium og en innvendig glassgård med glasstak. Atriet og glassgården forbindes med hverandre via et stort åpent rom og et stort amfi som står i direkte forbindelse med inngangspartiet. Sammen med glassgården er dette husets midtpunkt og møteplass. I hver ende av glassgården er det på hver etasje plassert broer som binder bygningskroppene sammen.



"Bygningen har fire gjennomgående trappetårn fra kjellernivå, hvorav trappen ved hovedinngangen er den mest framtredende. Trappens form og den påhengte glassfasaden gjør at den markerer bygningens hovedadkomst samtidig som den gir en storslått utsikt til byen. Vegger i trappetårn, heissjakter, føringssjakter samt yttervegger mot nord og sør, er utført i eksponert, hvit betong, isolert og forblendet på innvendig side." (Statsbygg)

Parallelt med byggingen ble det gjennomført et eget utsmykkingsprogram. Dette er konsentrert om fire integrerte kunstprosjekter. Det har vært lagt vekt på at kunsten skal forholde seg aktivt til bygningens virksomhet, dvs. forskning og undervisning på høyt nivå innenfor det bio-medisinske fagområdet.



Det største integrerte prosjektet er to japanske hager laget av den japanske landskapsarkitekten Shunmyo Masuno. Hagene er anlagt i det sentrale atriet og i en lysgård på østsiden av bygningen. Atriet danner hjertet i bygningskomplekset og er direkte omgitt av vrimleareal, kantine, bibliotek osv.

På den ene siden av atriet er en hel vindusvegg bestående av forskjellig fargede glasskvadrater omgitt av sandblåst glass, laget av den norske kunstneren Arne Malmedal.

Det monumentale trappetårnet er lydsatt av Natasha Barrett. Hun har komponert et elektronisk lydverk som interaktivt forholder seg til lydene som bygningens brukere skaper når de beveger seg i trappetårnet.

Det siste integrerte prosjektet er et monumentalt veggmaleri i bygningens vrimleareal, utført av den tyske kunstneren Katharina Grosse. Grosses veggstykke danner et visuelt tyngdepunkt i dette området av bygningen.

Les mer på Statsbyggs nettsider & Åpent Rom #3-2003.

Studentsenteret

Det nye studentsenteret har fått navnet "Nystemt" og er tegnet av Luseparken arkitekter AS fra Trondheim. Bygningen har tre plan med en fasade av lys kalkstein og glass.



Totalt er bygningen på 11 500 kvadratmeter. Den brukes til undervisning, service- og velferdsfunksjoner.

Det første studentsenteret var en gammell villa. Denne ble revet i 1968, og bygningen som ble satt opp fikk stå i knapt 40 år. (disse samt flere bilder på UiBs nettsider)

Fridalen skole

Før krigen ble det bygd en rekke nye skoler i en stadig ekspanderende by. Helt frem til 1970-årene var det vanlig å bygge store, monumentale bygg. Fridalen skole (1938) var den siste skolen tegnet av byarkitekt Kaspar Hassel. Den er modernistisk med klare klassiske trekk, og mange vil mene at dette er det flotteste skolebygget i Bergen.

Fotograf ukjent (BBA)

Fridalen skole ble brukt som sykehus under krigen. Da dette bildet ble tatt, tidlig på 1950-tallet, sto det fremdeles et stort kors på fasaden.

Byarkitekt Hassel har også tegnet Rothaugen skole, Sydneshaugen skole, Møhlenpris skole og Ny-Krohnborg skole. Dette representerer en enestående produksjon og Hassel må regnes som en av Bergen viktigste arkitekter.

Geofysisk institutt

Bygningen som huser Geofysisk institutt er fra 1928, og ble satt opp under det som betegnes som «gullalderen» for Geofysisk institutt (1917-1940). Bygget ble finansiert av Bergen kommune og bergenske forretningsfolk.

Bygget slik det sto opprinnelig, i 1928.

Sidefløyene ble bygd på etter krigen.
Fotograf: Ukjent Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen byarkiv

Geofysisk institutt fra 1928, med Egill Reimers som arkitekt, er den bakre hovedbygning med sitt karakteristiske runde tårnoppbygg. Den sto alene inntil etter siste krig da Universitetet fikk oppført de to fløybygningene for Botanisk laboratorium og Kjemisk institutt. Egill Reimers var arkitekt for påbyggene, men disse ble fullført etter hans død, av arkitektene Atle Urheim og Ingolf Danielsen.





Her finner du denne bygningen:

Vis større kart