Konkurransen om nytt rådhus i Bergen ble lyst ut i 1952. De aller fleste forslagene gikk ut på å kombindere et høyhus med lavere bygninger i området rundt. Vinneren ble til slutt osloarkitekten Erling Viksjø, og byggearbeidene kom i gang i 1968.Valget var kontroversielt, delvis fordi Viksjø ikke var bergenser, men først og fremst fordi bygningens formspråk var for drastisk for mange av byens innbyggere. Den politiske administrasjonen og krefter i næringslivet ønsket imidlertid en bygning med et klart modernistisk preg. Man fryktet at byen ellers kunne virke "gammeldags".
Den høyblokken som står her i dag var kun en del av et større anlegg som Viksjø hadde planlagt. Under planleggingen av det fremtidige rådhuskvartalet ble det i 1964 vedtatt å rive alle bygningene i Marken. Det kom imidlertid inn over 16.000 underskrifter mot oppføring av dette anlegget, og ti år senere ble rivningsvedtaket omgjort av bystyret.
En så stor bygning som Rådhuset er nødvendigvis vanskelig å plassere, men i ettertid er nok de fleste enige om at det var feil å sperre utsikten mot Ulriken fra Valkendorfsgaten og Rådhusgaten (bildet til høyre)
Rådhuset står på Docomomos liste over verneverdige bygg.
Bygget har arvet mange trekk fra prosjekter som Viksjø hadde tegnet i Oslo, blandt annet H-blokka i Regjeringskvartalet.
Viksjø tok patent på sandblåst betong med runde småstein (såkalt naturbetong), en teknikk som er benyttet på Bergen rådhus.
- Les mer om naturbetong.
Viksjø utviklet en ny støpeteknikk, naturbetongen, som han mente ga en særpreget uttrykk, samtidig som det åpnet for spennende muligheter for å integrere utsmykning i arkitekturen.
 |
| Skisse. Erling Viksjø |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar