Handelstandens gamlehjem

Handelstandens gamlehjem på Årstad er en karakteristisk bygning i nyklassisistisk stil. Denne stilretningen hadde sin storhetstid i en kort periode på 20-tallet og innleder på mange måter funksjonalismen i arkitekturen.

Handelstandens aldershjem ble bygd i 1929 og fikk en sentral plass på Årstadvollen. Tomten var bebygd med brakker, men hadde fritt utsyn over store deler av Bergensdalen, noe som innbød til annen bruk. Per Grieg fikk oppdraget og anla en spesiell treetasjes teglbygning på tomten. Bygningen er formet som en halvsirkel delt av et monumentalt inngangs-parti med høyreiste pilastre, halvt bygd inn i vegglivet.



Halvsirkelens avslutning har Grieg løst ved å forskyve endefløyene i forhold til resten av bygningskroppen samt ved å legge inn hjørne-vinduer som bryter med den øvrige vindusplanen.

Bygningen har klare referanser til en rekke klassiske stilidealer, men disse er både forenkelt og abstrahert. De arkitektoniske grunnelementene består av klart definerte volum, åpninger til vinduer og dører er redusert til strengt organiserte grunnelementer.

De mest markerte endringene sees tydelig inne i bakgården. Her er de kun bygningens hovedform som minner om byggets opprinnelige utseende.

Mange av Per Griegs bygninger er endret i ettertid, så også Handelstandens gamlehjem på Årstad. En bygning med så rene trekk lar seg imidlertid vanskelig ombygge uten at det får alvorlige konsekvenser for det opprinnelige uttrykket.

"Bungalåver" i Fridalsveien

I området ved Fridalen skole ligger en rekke spennende bygninger, signert bergensarkitekten Leif Grung. Blant disse finner vi to amerikansk inspirerte bungalower i nyklassisistisk stil som Grung bygde for sin famile.

De to bungalowene, fotografert i 1927. Grungs eget hus til høyre.

Leif Grung lanserte, som den første i Norge, bungalowen i 1926. Han hadde bak seg en studietur til USA og var kommet hjem med nye ideer basert på amerikanske idealer. Disse idealene brøt med datidens tradisjoner for eneboliger. Bungalowen samlet husets funksjoner på ett plan, tilpasset det som skulle bli den moderne måten å bo på. Husene ble bygd uten vaskekjeller, spisskammer og separat spisestue.

Grungs eget hus er det mest karakteistiske med en hesteskoformet planløsning der husets ulike funksjoner er klart adskilt. Grung skriver selv om dette i Byggekunst (1927) :

"Økonomi-avdeling i østre fløy, bestående av spisealkove, kjøkken, bryggerhus og pikeværelse. Oppholdsrommet i midtbygning i forbindelse med entré og garderober. Soveavdeling i vestre fløy, bestående av toalett og 2 soveværelser. Den hellebelagte gård mot syd erstatter verandaen"

Husets fasade mot Fridalsveien

De to bungalowene ved Fridalsveien dannet mønster for ytterligere 17 bygninger på Fridalshøyden. Bygningene var spesielle, ikke bare med hensyn til planløsningene, men også når det gjaldt selve konstruksjonen. Grung gikk ikke av veien for å eksperimentere og erstattet den tradisjonelle tømmerveggen med 4 lag panel og papp. Kritiske røster hevdet at dette ikke holdt mål i vestlandsklimaet, men ettertiden har vist at veggen har holdt seg godt.

Slik så fasaden ut i 1999. Bortsett fra at forgården er lukket med en glassvegg er det lite som er forandret.

Utbyggingen på Fridalshøyden ble organisert med felles innkjøp og standardiserte løsninger, noe som bidro til å holde byggekostnaden på et moderat nivå. Etterspørselen ble derfor stor og Grung kunne raskt gå i gang med nye prosjekt. Grung var ikke bare en dyktig arkitekt, men også en forretningsmann med blikk for økonomisk rasjonelle løsninger. Denne kombinasjonen gjorde ham til en av de desidert mest brukte bergensarkitektene i mellomkrigstiden.

Leif Grung var blant dem som la stor vekt på personbilens betydning. Han var derfor tidlig ute med å utstyre sine bolighus med garasje.

Handelstandens aldershjem

Handelstandens aldershjem ble tegnet av Per Grieg og bygd i 1929. Bygningen er sentralt plasser på Årstadvollen, med fritt utsyn over store deler av Bergensdalen. Bygningen er formet som en halvsirkel delt av et monumentalt inngangsparti med høyreiste pilastre, halvt bygd inn i veggen.



Bygningen har klare referanser til en rekke klassiske stilidealer, men disse er både forenkelt og abstrahert. De arkitektoniske grunnelementene består av klart definerte volum. Åpninger til vinduer og dører er redusert til strengt organiserte grunnelementer.

Les mer om Handelstandens aldershjem

Svaneviksveien 1

Kommunalt boliganlegg tegnet av Jon Knudsen i 1923. Knudsen var i en årrekke ansatt som boligarkitekt for Bergen kommune. Han tegnet 9 av de i alt 21 boligprosjektene som kommunens igangsatte mellom 1920 og 1930.


Anlegget sett fra øst.

Årstad ble en del av Bergen i 1915, og det ble raskt satt i gang en rekke utbyggingsprosjekter. Bergen kommune kjøpte Finnbergåsen i 1918, og byens boligarkitekt fikk i oppdrag å stå for planleggingen av området. Jon Knudsen laget en plan for Finnbergåsen. I tillegg til det sentrale anlegget, tegnet av Knudsen, ble det lagt ut en rekke tomter til selvbyggere.

Her er et forsøk på en liten virtuell vandring i området:





Anlegget sett inne fra bakgården. Den opprinnelige inngjerdingen (se nedenfor) er fjernet, og bakgården fremstår i dag som et fellesareal for boligene.


Anlegget fotografert av fotograf Knud Knudsen i 1930.

Sentralpartiet i Finbergåsen, tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen og ferdigstilt i 1923. Det nybarokke bygningskomplekset har forhager og inne i kvartalet er det et felles parkrom. Fotograf ukjent.

Les mer om Boligarkitekten i Bergen.

Geofysisk institutt

Bygningen som huser Geofysisk institutt er fra 1928, og ble satt opp under det som betegnes som «gullalderen» for Geofysisk institutt (1917-1940). Bygget ble finansiert av Bergen kommune og bergenske forretningsfolk.

Bygget slik det sto opprinnelig, i 1928.

Sidefløyene ble bygd på etter krigen.
Fotograf: Ukjent Arkivet etter Morgenavisen A/S, Bergen byarkiv

Geofysisk institutt fra 1928, med Egill Reimers som arkitekt, er den bakre hovedbygning med sitt karakteristiske runde tårnoppbygg. Den sto alene inntil etter siste krig da Universitetet fikk oppført de to fløybygningene for Botanisk laboratorium og Kjemisk institutt. Egill Reimers var arkitekt for påbyggene, men disse ble fullført etter hans død, av arkitektene Atle Urheim og Ingolf Danielsen.





Her finner du denne bygningen:

Vis større kart

Tennishall, Ulriksdal

Moderne teknologi som et middel for å gi folk mer tid fritid var en del av funksjonalismens program samtidig som det førte til økt fokus på fysisk fostring. Per Griegs tennishall i Ulriksdal ( 1929) er et eksempler på "fritidsarkitektur" fra mellomkrigstiden.

Tennishallen lå midt i et travel veikryss mellom Haukeland sykehus og Haraldsplass. Eksteriøret var langt på vei det samme som for 70 år siden, før bygningen ble revet i 2007.

Per Grieg tegnet de første skissene på slutten av 20-tallet og tennishallen er dermed hans første bygning med klare funksjonalistiske trekk.

Griegs perspektivtegning fra 1928 viser en noe annen utforming enn den som ble valgt til slutt.

Selvbyggerprosjektene på Nymark

Etter bybrannen i 1916 oppsto en bolignød som varte gjennom hele mellomkrigstiden. Behovet for nye, billige boliger utenfor selve bykjernen var stort.

Foto: Atelier KK 

Selvbyggerkolonien på Nymark ble realisert av Leif Grung i en femårs periode fram til 1928.

Dette området byr på en spennende arkitekturhistorisk vandring. Fra Nymark, via Fridalen og opp mot Langhaugen kan vi følge Grung som arkitekt samtidig som vi ser utviklingen fra nyklassisisme til funksjonalisme.

Illustrasjon: Leif Grung

Leif Grung kom tilbake til Bergen i 1923 etter å ha studert og arbeidet i Sverige. Et av de første oppdragene han fikk i hjembyen var å lage en bebyggelses-plan for området vest for den nyanlagte Brann stadion.

Grung planla 188 boliger på det litt over 50 mål store området.



Målet for selvbyggerprosjektene var at hver enkelt familie skulle eie sitt eget hus med egen avgrenset hage. Etter at egeninnsatsen var trukket ifra skulle ikke selvbyggerene ha større utlegg enn 10 000 kroner.

På grunn av de trange økonomiske tidene på midten av 1920-tallet ble man nødt til å gå vekk fra prinsippet om eneboliger. Flere av husene ble delt slik at det ble plass til to leiligheter.

Foto: Atelier KK

Selvbyggervirksomheten viste seg å være svært så effektiv. I løpet av en femårs periode ble det satt opp i alt 174 hus. Kommunen sørget for å sette opp råbygget og mens de enkelte huseierne var ansvarlige for resten. Innkjøp av materialer ble samordnet gjennom en privat organisert selvbyggerkomite. Alt i alt førte dette til at det ble mulig å redusere kostnadene med nesten 40% i forhold til om det hadde blitt bygd på tradisjonelt vis i kommunal regi.

De lave kostnaden var nok langt på vei Grungs fortjeneste. Han utarbeidet rasjonelle, standardiserte løsninger som var svært kostnadseffektive. Dette var det nok mange som merket seg for Leif Grung kom ikke til å mangle oppdrag i årene som kom.

Illustrasjon: Leif Grung, Foto: Atelier KK 

Foto: Atelier KK