Bergen Diakonissehjems sykehus

Bergen Diakonissehjems sykehus og søsterhjem ligger på Haraldsplass, like inn under Ulriken. Bygningen er tegnet av Per Grieg og sto klar til innflytting i 1940.

---

Alléen i forgrunnen stammer fra den gamle lystgården "Haraldsplass" som opprinnelig lå på denne tomten. Et av premissene for utbyggingen var at alléen og gårdsanlegget skulle bevares.

Diakonissehjemmets sykehus og søsterhjem er et godt eksempel på funksjonalisme tilpasset lokale forhold.




Anlegget er bygd i pusset tegl og delt i tre bygningsvolum som er knyttet sammen till en enhet.


Selve sykehuset har fått en streng utforming med flatt tak og svært nøktern vindusomramming.
Søsterhjemmet på motsatt side skiller seg ut med halvt valmtak, dekket av rød teglstein. I tillegg har Grieg tukket vinuduene litt inn fra vegglivet og på den måten gjort plass til en livligere vindusomramming.

  I midten ligger et "kommunikasjonsfløy" som inneholder trappeganger og heiser. Denne bygningsdelen er høyere enn de øvrige, deler anlegget og formidler overgangen mellom to gesimshøyder på en visuelt behagelig måte.



Midtbygningen karakteriseres av et vertikalt vindusfelt som understreker høyden. Dette samspillet mellom vertikale og horisontale felt er et formgrep som en kan kjenne igjen i Sundts varehus som ble bygd omtrent samtidig.
I enden av søsterhjemmet ligger et lite kapell integrert i bygningen. Det er imidlertid markert med et halvsirketformet utbygg i fasaden.

Fredrik Konow-Lund som hadde en "offentlig mening" om det meste som foregikk på innen arkitektur på Vestlandet hadde også sitt å si om Diakonissehjemmet. I 1946 skrev han ;

" Diakonisseanstaltens sykehus i Ulriksdal er en av de klarest planlagte og i sin arkitektoniske utforming mest soignerte bygninger som er oppført i Bergen i moderne tid. Arkitekten var Per Grieg - en kunstner."

En senere utvidelse av sykehjemmet resulterte i et større bygg på nordsiden av Griegs anlegg. Arkitekten har her stått ovenfor en svært vanskelig oppgave ettersom vedkommende nok har vært nødt til å forholde seg til absolutte krav til arealutnyttelse. Sett i forhold til det opprinnelige anlegget kan en imidlertid ikke si at resultatet er særlig vellykket. Den nye bygningen forskyver tyngdepunktet i anlegget og ødelegger langt på vei samspillet mellom de opprinnelige bygningsdelene.

Når det gjelder interiørene er tilstanden langt bedre selv om mye selvfølgelig er forandret for å etterkomme dagsens krav. Vitale deler av den sentrale kommunikasjonsfløyen, kapellet og det tilhørende forsamlingsrommet er imidlertid så godt som uforandret.

Opprinnelig utforming av gangareal.

Dagligstue i Søsterhjemmet med møblement spesialtegnet av Per Grieg.

Opprinnelig utførselse av operasjonssal. Her er selvfølgelig mye forandret i tråd med den teknologisk