Hesjaholtveien

Hesjaholtet borettslag er tegnet av Aage Blich, og oppført i 1966. Anlegget består av tre blokker, med en litt spesiell knekk på midten.

Anlegget fremstår som et utmerket eksempel på hvordan man la til rette for høy arealutnyttelse i kombinasjon med store omkringliggende friområder.





Som mange andre større anlegg med blokkbebyggelse kan dette anlegget knyttes til arven fra den franske arkitekten og arkitekturteoretikeren Le Corbusier.

Ill: Le Corbusier

For Le Corbusier handlet arkitektur mye om hvordan forholdene mellom områder var organisert. Planen for Le Corbusiers idealiserte samtidsby – Ville Contemporiane – er basert på 4 grunnprinsipper:

1. Avlastning for sentrumsområdene.
2. Høy av befolkningstetthet.
3. Effektiv transport.
4. Effektive grøntområder.

"De gamles by"

De Gamles By er betegnelsen på et boligområde for eldre i Kristofer Jansons vei på Landås, tegnet av byarkitekt Eystein Michaelsen. Boligområdet sto ferdig i 1956-57 og var det første boliganlegget for eldre i Bergen.

De toetasjes murhusene har en enkel og klar utforming med fine arkitektoniske detaljer, preget av etterkrigstidens funksjonalisme. Hele anlegget består av 24 hus og ligger rundt et felles tun, med til sammen 96 leiligheter.

Les mer hos Bergen byarkiv.

Jægers Minde

Funksjonalismens boligidealer som skulle sikre beboerene tilgang til lys og grønne friareal passet godt til Leif Grungs tanker rundt "egne hjem"- bebyggelsen. I Jægres Minde haveby ble disse idealene realisert.

Etter at Leif Grung hadde avsluttet utbyggingsprosjektet på Langhaugen gikk han umiddelbart i gang med en ny feltutbygging, denne gangen i Ytre Sandviken ved Hegreneset. Jægers Minde haveby ble utbygd fra 1930 i en periode hvor de funksjonalistiske stilidealene for alvor fikk gjennomslag.

Foto: Byggekunst, 1937

Grung var lenge alene om å bekjenne seg til "den nye tid" og møtte tildels kraftig motstand. Likevel var han en populær arkitekt som fikk bygd mer enn noen annen i bergensområdet. Dette skyldtes ikke minst hans friske formspråk, men også hans evne til å utnytte moderne produksjons- metoder på en effektiv måte.

Bebyggelsesplanen var gjennomtenkt og bevisst utformet. Husrekkene ut mot fjorden var sakset i forhold til hverandre slik at hver enkelt bygning skulle få optimale utsikt- og lysforhold.

Grung la vekt på kostandseffektive løsninger. Derfor utformet han fire grunnformer, alle innenfor Boligbankens krav. Disse grunnformene kunne tilpasses individuelt med det resultat at ingen av husene fikk den samme planløsningen. Dette lot seg realisere uten betydelig innvirkning på byggekostnadene.

Hegrenesveien 20 er et utmerket eksempel på funksjonalistisk trearkitektur.

De mest påkostede husene ut mot fjorden ble bygd i mur og betong, men de mest spennende bygningene er kanskje likevel enkelte av de som ble bygd i tre.

Nummer 20 sett fra Hegrenesveien. Legg spesielt merke til det vertikale vindusfeltet som strekker seg fra inngangsdøren og opp i hele veggens høyde.

Med enkle milder blir et par dører til dekorative element.

De flate takkkonstruksjonene var nok ikke det best egnede i vestlandsklimaet, men husene har holdt seg godt selv 70 år etter at de første ble bygget. De karakteristiske hovedformene kombinert med Grungs enkle ornamentikk har bidratt til at husene har tålt moderniseringer uten at det opprinnelige uttrykket er vesentlig forringet.

Den dag i dag fremstår Jægers Minde som Bergens eneste gjennomførte "funkisby" vel verd et besøk.

Handelstandens gamlehjem

Handelstandens gamlehjem på Årstad er en karakteristisk bygning i nyklassisistisk stil. Denne stilretningen hadde sin storhetstid i en kort periode på 20-tallet og innleder på mange måter funksjonalismen i arkitekturen.

Handelstandens aldershjem ble bygd i 1929 og fikk en sentral plass på Årstadvollen. Tomten var bebygd med brakker, men hadde fritt utsyn over store deler av Bergensdalen, noe som innbød til annen bruk. Per Grieg fikk oppdraget og anla en spesiell treetasjes teglbygning på tomten. Bygningen er formet som en halvsirkel delt av et monumentalt inngangs-parti med høyreiste pilastre, halvt bygd inn i vegglivet.



Halvsirkelens avslutning har Grieg løst ved å forskyve endefløyene i forhold til resten av bygningskroppen samt ved å legge inn hjørne-vinduer som bryter med den øvrige vindusplanen.

Bygningen har klare referanser til en rekke klassiske stilidealer, men disse er både forenkelt og abstrahert. De arkitektoniske grunnelementene består av klart definerte volum, åpninger til vinduer og dører er redusert til strengt organiserte grunnelementer.

De mest markerte endringene sees tydelig inne i bakgården. Her er de kun bygningens hovedform som minner om byggets opprinnelige utseende.

Mange av Per Griegs bygninger er endret i ettertid, så også Handelstandens gamlehjem på Årstad. En bygning med så rene trekk lar seg imidlertid vanskelig ombygge uten at det får alvorlige konsekvenser for det opprinnelige uttrykket.

Bjørnsonsgate 6, 8, 10 og 12

Per Grieg tegnet Bjørnsonsgate 6, 8, 10 og 12 i 1930. Bygningene er først og fremst gode eksempler på den glidende overgangen mellom klassisisme og funksjonalisme.

Per Grieg var kanskje den mest allsidige av de arkitektene som hadde sitt virke i Bergen i mellomkrigstiden. Som arkitekt hadde han en spennende utvikling og behersket etterhvert flere stilarter til fulle. Bolighusene i Bjørnsonsgaten som Grieg tegnet for murmester Martin Olsen kom til mot slutten av den nyklassisistiske perioden i Bergensarkitekturen. Her står Grieg på terskelen til den rene funksjonalismen. All overflødig dekor er fjernet, bortsett fra de små gurilanderne som Grieg plasserte under vinduene i tredje etasje.

Bjørnsonsgate 6 ( i midten på fargebildet ) inneholdt opprinnelig butikker i første etasje. En etterlevning av baldakinen som strakte seg langs hele fasaden kan sees i overkant av vinduene i første etasje.

Nummer 8 ( til høyre i bildet ) er derimot så godt som uforandret..

Den nyklassisistiske stilen hadde sin storhetstid i en kort periode på 1920-tallet. Stilen tok med seg klassiske stilidealer som etterhvert ble forenkelt og abstrahert. De arkitektoniske grunnelementene ble rendyrket i form ; klart definerte volum, åpninger til vinduer og dører ble redusert til grunnelementer som ble strengt organisert kun med enkelte referanser til det historiserende.
For de arkitektene som rendyrket nyklassisismen var det derfor lite dramatikk forbundet med overgangen til funksjonalismen.

Hesthaugen/Sælegrend Borettslag

Hesthaugen Selegrend Borettslag er tegnet av Odd Løvseth og Nils Roar Øvsrhus, og sto klart til innflytting i 1975-76. Borettslaget er en del av Selegrendbevegelsens Boligbyggelag, en bevegelse som representerte nye tanker innen boligbyggingen på 1970-tallet.

Et viktig konsept ved etableringen av området var at husene skulle plasseres slik at alle hadde sine private områder, samtidig som fellesarealene ble tilrettelagt slik at de oppfordret til kontakt mellom naboene.



Boligene ble bygget rundt en eldre gård. Våningshuset og løen ligger fremdeles inne i grenda. Løen er blitt omgjort til lagets grendahus.

Borettslagets nettsider

Rothaugenkomplekset

Fotograf ukjent / Bergen byarkiv.

Rothaugenkomplekset var et av de første såkalte storgårdskvartaler i landet. Det består av en rekke 4-etasjes murhus formet som en sekskant rundt et stort gårdsrom. Bygningene ble tegnet av kommunearkitektene Kaspar Hassel og Erlend Tryti. Komplekset er bygd mellom 1915 og 1920.

Rothaugenkomplekset til venstre i bildet.
Foto: Enoch Djupdræt

Hassels tegning fra 1915 (utsnitt).
Kilde: Lokalhistorisk arkiv, Bergen.

De første skissene ble presentert i 1911, men kommunepolitikerne mente da at boligbygging skulle skje i privat regi. Diskusjonen gikk helt frem til 1914, da venstresiden fikk gjennom at kommunen skulle ta ansvar som byggherre og utleier. Det ble samtidig opprettet et kommunalt boligråd.

På 1980-tallet ble Rothaugenkomplekset rehabilitert i forbindelse med at Bergen og omegn boligbyggelag (BOB) overtok bygningene

Opprinnelig var det 116 toroms leiligheter, mens det i dag er 97 leiligheter i bygningene.

Les mer om Rothaugenkomplekset.

Kommunal boligbygging

Kommunale funksjonærers byggeselskaps boliger i Prahlsvei, tegnet av arkitekt Olaf Jahnsen og påbegynt i 1916.
Ill: Bergen byarkiv.

Den kommunale boligbyggingen i Bergen startet rundt 1910. Da fikk det første private boligselskapet i Bergen kommunal støtte til bygging av boliger. Bakgrunnen var den prekære boligmangelen etter bybrannen i 1916. Kommunen var selv byggherre for en rekke boliger, men ga også kommunalt tilskudd til private utbyggere.

De fleste boligkompleksene ble bygd i Årstad bydel (f eks Svaneviksveien 1), men vi finner kommunale boligprosjekter i flere bydeler (f eks Rothaugenkomplekset).

Det direkte kommunale engasjementet avtok rundt 1930. Kommunen gikk da over til å gi støtte til private aktører ved å legge til rette for nye tomtearealer og gjennom økonomiske støtteordninger.

Les mer om sosial boligbygging i Bergen og om Byarkitekten.

Svaneviksveien 1

Kommunalt boliganlegg tegnet av Jon Knudsen i 1923. Knudsen var i en årrekke ansatt som boligarkitekt for Bergen kommune. Han tegnet 9 av de i alt 21 boligprosjektene som kommunens igangsatte mellom 1920 og 1930.


Anlegget sett fra øst.

Årstad ble en del av Bergen i 1915, og det ble raskt satt i gang en rekke utbyggingsprosjekter. Bergen kommune kjøpte Finnbergåsen i 1918, og byens boligarkitekt fikk i oppdrag å stå for planleggingen av området. Jon Knudsen laget en plan for Finnbergåsen. I tillegg til det sentrale anlegget, tegnet av Knudsen, ble det lagt ut en rekke tomter til selvbyggere.

Her er et forsøk på en liten virtuell vandring i området:





Anlegget sett inne fra bakgården. Den opprinnelige inngjerdingen (se nedenfor) er fjernet, og bakgården fremstår i dag som et fellesareal for boligene.


Anlegget fotografert av fotograf Knud Knudsen i 1930.

Sentralpartiet i Finbergåsen, tegnet av boligarkitekt Jon Knudsen og ferdigstilt i 1923. Det nybarokke bygningskomplekset har forhager og inne i kvartalet er det et felles parkrom. Fotograf ukjent.

Les mer om Boligarkitekten i Bergen.