Bygningsmønsteret i Ytrebygda har mange av de samme kjennetegnene som i Fana, dvs kombinasjonen av kulturlandskap, boligområder og større forretningsbygg. Dette er områder som preges av at de i hovedsak har blitt bygd ut som en følge av moderne transportmuligheter.
Vi har foreløpig dekket de bygningene som er markert med en sort prikk.
Viser innlegg med etiketten Ytrebygda. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Ytrebygda. Vis alle innlegg
Telenorsenteret på Kokstad
Telenors bygg på Kokstad ble bygget etter en arkitektkonkurranse i 1997. Konkurransen ble vunnet av arkitektfirmaet Pedersen og Ege AS i samarbeid med Bjerk og Bjørge AS.
Telegrafbygningene ble i sin tid plassert sentralt i alle norske byer, og markerte institusjonens samfunnsmessige betydning på linje med Posten og Lysverket. Selv om bygningen nå ligger langt fra Bergen sentrum, er tomten ved Flyplassveien sentralt plassert ved en viktig innfartsåre og i et av byens største næringsområder.
Nybygget kan ses i lys av utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Dette har forandret måten man arbeider på innen alle kontor- og IT-bedrifter, noe som selvsagt påvirker telesektoren. Ved å bygge nytt ønsket Telenor å få et bygg som støtter nye arbeids-og samarbeidsmåter. Nesten alt arbeid foregår bak dataskjermer, og kontorlandskapet er derfor åpent, med bare noen få dører som lar seg lukke.
Krav til fleksibilitet i kontoretasjene medførte at disse er oppført uten søyler. For å oppnå dette er det benyttet 400 mm hulldekkelementer med et spenn på hele 16 meter.
Vis større kart
Bygget er utformet med en beskyttende "rygg" mot Flyplassveien, og inngangspartiet deler bygningen i to fløyer. Vendt mot sør, solen og naturlandskapet ligger fire fløyer med hager mellom. Disse har sol til forskjellige tider, og er knyttet til fellesarealene i 1. etasje.
Ytterveggene er bygget i tegl, et materiale som gir et rikt fargespill, samt fine overganger til tørrmurt granitt der det trengs sokler og terrengmurer. Den øverste etasjen og karnappene er kledd med okerfarget tre.
Den store glassveggen mot sør er dobbel, og kjøles ved at avtrekksluften dras ut gjennom mellomrommet.
Den skiferbelagte plassen - Allmenningen - foran bygget blir trukket inn i bygningens sentralrom, som går gjennom hele bygningen og skaper en forbindelse fra inngangssiden med parken og landskapet på sydsiden.
Allmenningen har vann som hovedmotiv. Det er blant annet laget et kunstig vassdrag gjennom hele bygget, som munner ut i et stort basseng ved inngangen.
Telegrafbygningene ble i sin tid plassert sentralt i alle norske byer, og markerte institusjonens samfunnsmessige betydning på linje med Posten og Lysverket. Selv om bygningen nå ligger langt fra Bergen sentrum, er tomten ved Flyplassveien sentralt plassert ved en viktig innfartsåre og i et av byens største næringsområder.
Nybygget kan ses i lys av utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Dette har forandret måten man arbeider på innen alle kontor- og IT-bedrifter, noe som selvsagt påvirker telesektoren. Ved å bygge nytt ønsket Telenor å få et bygg som støtter nye arbeids-og samarbeidsmåter. Nesten alt arbeid foregår bak dataskjermer, og kontorlandskapet er derfor åpent, med bare noen få dører som lar seg lukke.Krav til fleksibilitet i kontoretasjene medførte at disse er oppført uten søyler. For å oppnå dette er det benyttet 400 mm hulldekkelementer med et spenn på hele 16 meter.
Vis større kart
Bygget er utformet med en beskyttende "rygg" mot Flyplassveien, og inngangspartiet deler bygningen i to fløyer. Vendt mot sør, solen og naturlandskapet ligger fire fløyer med hager mellom. Disse har sol til forskjellige tider, og er knyttet til fellesarealene i 1. etasje.
Ytterveggene er bygget i tegl, et materiale som gir et rikt fargespill, samt fine overganger til tørrmurt granitt der det trengs sokler og terrengmurer. Den øverste etasjen og karnappene er kledd med okerfarget tre.
Den store glassveggen mot sør er dobbel, og kjøles ved at avtrekksluften dras ut gjennom mellomrommet.
Den skiferbelagte plassen - Allmenningen - foran bygget blir trukket inn i bygningens sentralrom, som går gjennom hele bygningen og skaper en forbindelse fra inngangssiden med parken og landskapet på sydsiden.
Allmenningen har vann som hovedmotiv. Det er blant annet laget et kunstig vassdrag gjennom hele bygget, som munner ut i et stort basseng ved inngangen.
Japanhagen på Milde
- Japanhagen på Milde er den fineste japanske hagen utenfor Japan. Den er på høyde med operabygget i Oslo og kommer til å bli et symbol både for Bergen og Norge, sa Japans ambassadør da han åpnet hagen i mai 2008. Arbeidet med hagen begynte i 2005.
Japan var ett av de første landene som anerkjente Norge som selvstendig nasjon, og arbeidet med hagen var en del av markeringen av 100-års jubileet for Norges selvstendighet. Hagen er utformet i tråd med en tusenårig japansk hagetradisjon, en tradisjon som er en viktig del av japansk kultur.
Se detaljkart av Japanhagen.
Ansvarlig for utformingen av hagen er den kjente japanske landskapsarkitekten Harauto Kobayashi.
Inne i hagen står et tehus laget av japansk sedertre. Huset er satt opp av japanske håndtverkere og er holdt sammen ved hjelp av trenagler. Takkonstruksjonen er verd et nærmere studium, og kan forsvare et besøk i seg selv...
Hvordan hagen ble til:
Japan var ett av de første landene som anerkjente Norge som selvstendig nasjon, og arbeidet med hagen var en del av markeringen av 100-års jubileet for Norges selvstendighet. Hagen er utformet i tråd med en tusenårig japansk hagetradisjon, en tradisjon som er en viktig del av japansk kultur.
Se detaljkart av Japanhagen.
Ansvarlig for utformingen av hagen er den kjente japanske landskapsarkitekten Harauto Kobayashi.
Inne i hagen står et tehus laget av japansk sedertre. Huset er satt opp av japanske håndtverkere og er holdt sammen ved hjelp av trenagler. Takkonstruksjonen er verd et nærmere studium, og kan forsvare et besøk i seg selv...Hvordan hagen ble til:
- Oktober 2005
- Desember 2005
- Januar - Februar 2006
- Februar -Mars 2006
- Januar 2007
- Februar 2007
- Mars 2007
- April 2007
- Oktober 2007
- Mars 2008
- Offisiell åpning i mai 2008
Store Milde hovedgård
Store Milde Hovedgård slik Tycho Kristoffer Jæger malte den i 1851.I 1916 hadde Ole Landmark ansvar for restaurering av hovedhuset, noe som innebar en tilbakeføring, der en ark i svitserstil og altanen ble revet, samtidig som vinduene ble tilbakeført til opprinnelig stil.
Landmark tegnet en ny vestfløy i 1917. Vestfløyen er tilpasset hovedhuset i dimensjonering og takform. Detaljene er derimot utført i louis-seize-stil med smårutede krysspostvinduer og spissgavlede takarker. Østfløyen er bygget etter Landmarks tegninger fra 1940 i en funksjonalismepåvirket panelstil.
Store Milde ble fredet av Riksantikvaren 27. februar 1924.
Arkitekt Jon Lindstrøm var ansvarlig for restaureringen av hovedhuset i 1976-1980.
Les mer om Store Milde på Wikipedia.
Andre kilder:
Abonner på:
Innlegg (Atom)