Telenors bygg på Kokstad ble bygget etter en arkitektkonkurranse i 1997. Konkurransen ble vunnet av arkitektfirmaet Pedersen og Ege AS i samarbeid med Bjerk og Bjørge AS.
Telegrafbygningene ble i sin tid plassert sentralt i alle norske byer, og markerte institusjonens samfunnsmessige betydning på linje med Posten og Lysverket. Selv om bygningen nå ligger langt fra Bergen sentrum, er tomten ved Flyplassveien sentralt plassert ved en viktig innfartsåre og i et av byens største næringsområder.
Nybygget kan ses i lys av utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Dette har forandret måten man arbeider på innen alle kontor- og IT-bedrifter, noe som selvsagt påvirker telesektoren. Ved å bygge nytt ønsket Telenor å få et bygg som støtter nye arbeids-og samarbeidsmåter. Nesten alt arbeid foregår bak dataskjermer, og kontorlandskapet er derfor åpent, med bare noen få dører som lar seg lukke.
Krav til fleksibilitet i kontoretasjene medførte at disse er oppført uten søyler. For å oppnå dette er det benyttet 400 mm hulldekkelementer med et spenn på hele 16 meter.
Vis større kart
Bygget er utformet med en beskyttende "rygg" mot Flyplassveien, og inngangspartiet deler bygningen i to fløyer. Vendt mot sør, solen og naturlandskapet ligger fire fløyer med hager mellom. Disse har sol til forskjellige tider, og er knyttet til fellesarealene i 1. etasje.
Ytterveggene er bygget i tegl, et materiale som gir et rikt fargespill, samt fine overganger til tørrmurt granitt der det trengs sokler og terrengmurer. Den øverste etasjen og karnappene er kledd med okerfarget tre.
Den store glassveggen mot sør er dobbel, og kjøles ved at avtrekksluften dras ut gjennom mellomrommet.
Den skiferbelagte plassen - Allmenningen - foran bygget blir trukket inn i bygningens sentralrom, som går gjennom hele bygningen og skaper en forbindelse fra inngangssiden med parken og landskapet på sydsiden.
Allmenningen har vann som hovedmotiv. Det er blant annet laget et kunstig vassdrag gjennom hele bygget, som munner ut i et stort basseng ved inngangen.
Telegrafbygningene ble i sin tid plassert sentralt i alle norske byer, og markerte institusjonens samfunnsmessige betydning på linje med Posten og Lysverket. Selv om bygningen nå ligger langt fra Bergen sentrum, er tomten ved Flyplassveien sentralt plassert ved en viktig innfartsåre og i et av byens største næringsområder.
Nybygget kan ses i lys av utviklingen av informasjons- og kommunikasjonsteknologien. Dette har forandret måten man arbeider på innen alle kontor- og IT-bedrifter, noe som selvsagt påvirker telesektoren. Ved å bygge nytt ønsket Telenor å få et bygg som støtter nye arbeids-og samarbeidsmåter. Nesten alt arbeid foregår bak dataskjermer, og kontorlandskapet er derfor åpent, med bare noen få dører som lar seg lukke.Krav til fleksibilitet i kontoretasjene medførte at disse er oppført uten søyler. For å oppnå dette er det benyttet 400 mm hulldekkelementer med et spenn på hele 16 meter.
Vis større kart
Bygget er utformet med en beskyttende "rygg" mot Flyplassveien, og inngangspartiet deler bygningen i to fløyer. Vendt mot sør, solen og naturlandskapet ligger fire fløyer med hager mellom. Disse har sol til forskjellige tider, og er knyttet til fellesarealene i 1. etasje.
Ytterveggene er bygget i tegl, et materiale som gir et rikt fargespill, samt fine overganger til tørrmurt granitt der det trengs sokler og terrengmurer. Den øverste etasjen og karnappene er kledd med okerfarget tre.
Den store glassveggen mot sør er dobbel, og kjøles ved at avtrekksluften dras ut gjennom mellomrommet.
Den skiferbelagte plassen - Allmenningen - foran bygget blir trukket inn i bygningens sentralrom, som går gjennom hele bygningen og skaper en forbindelse fra inngangssiden med parken og landskapet på sydsiden.
Allmenningen har vann som hovedmotiv. Det er blant annet laget et kunstig vassdrag gjennom hele bygget, som munner ut i et stort basseng ved inngangen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar