Blaauwgården

Blaauwgården ytterst på Strandkaien ble tegnet av Leif Grung i 1936. Gården er en moderne fortolkning av den tradisjonelle bergenske bryggearkitekturen. Bygningen fikk Houens pris for god arkitektur i 1949, fire år etter Grungs død.

Lagerdelen som vender ut mot Vågen er i dag tatt i bruk til kontorformål. Fasaden har imidlertid i det vesentligste bevart sitt opprinnelige preg.

Pakkbodene på Strandsiden har en lang historie bak seg. Det var her den bergenske handelstand bygde opp sine verdier, tildels i skarp konkurranse med hanseatene på Tyskerbryggen. Bygningene på Strandsiden brant ned en rekke ganger, men hver eneste gang ble pakkhusene bygd opp igjen etter samme mønster.

Dette illustrerer utviklingen på Strandsiden på begynnelsen av 1900-tallet. Den opprinnelige Blaauwgården overlevde brannen i 1916, men på bildet nedenfor har den nye gården kommet på plass og Strandkaien er etablert.

Brannen i 1901 ødela området utenfor Muralmenningen. Også denne gangen ble gårdene bygd opp igjen med de tradisjonelle hopene. Etter den siste bybrannen i 1916 fikk imidlertid ikke handelstanden tillatelse til å bygge ut sjølinjen videre innover Vågen. Hopene ble fylt igjen og den nåværende Strandkaien ble anlagt.

Bygningens opprinnelige kontorfløy vender mot C. Sundts gate. Her har Grung lagt vekt på å fremheve de vertikale linjene i fasaden noe som er med på å skille kontorfløyen fra lagerrommene ut mot Vågen med sine horisontale vindusbånd.

Grung benyttet her en løsning med et høyt trappehus som markerer skillet mellom de to bygningsdelene, en løsning som minner om den han valgte for Kalmarhuset som ble bygd samme år.